Affluenza beskrives som en sosialt smittsom sykdom av gjeld, overbelastning, angst, og en evig jakt etter mer.  Begrepet Affluenza viser til rikdom og velstand på den ene siden og influensaens ekstreme smittsomhet på den andre siden. Affluenzas effekt på samfunnet, er med andre ord ikke utelukkende god.

Ideen om affluenza ble etablert for 7 år siden, og ble først beskrevet i en boken Affluensa - All consuming epidemic.
Boken fokuserte på hvilke symptomer den moderne Affluenzaen gir oss, og hvordan vi kunne kvitte oss med denne sosiale plagen. I 2007 og 2008 løftet den engelske psykologen Oliver James konseptet et steg videre. I bøkene Affluenza (2007) og Selfish Capitalist (2008) har James studert omfanget av affluenza på et globalt nivå.

Begge bøkene inneholder en rekke argumenter, faktorer og tall som understøtter James teori om den globale affluenzaen, i tillegg til en rekke kvalitative intervjuer. Mange vil nok mene at James gir et ganske partisk innlegg for Den Nye Folkesykdommen, men like fullt gir bøkene hans verdifull innsikt. Miljøkrisen  i 2007 og finanskrisen i 2008 har nok fått mange av oss til å tenke igjennom vår livsstil. Flere av oss har kanskje også opplevd, direkte eller indirekte, noen som har hatt angst, panikk eller depresjon, og som føler at kravene vi stilles ovenfor i det moderne samfunn er mye av bakgrunnen for disse sykdommene.

James presenterer flere argumenter som gir oss mye å tygge på. Han viser til at det er en økende grad av psykiske problemer i noen land, mens andre land er forskånet. Bare i Storbritannia har andelen kvinner som sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon steget med nesten femti prosent mellom 1982 og 2000.



Vel så interessant er det å se på hva Affluenza betyr for deg og meg? Trender som  Downsizing og Simple Living har ikke fått fotfeste uten grunn. Mer ekstreme grupper i USA har tatt valget og gått Off the Grid.

Denne uken så vi en representant for en off-the-grid livsstil her i Norge, under programtittelen Der Ingen Skulle Tru At Nokon Kunne Bu.

Også for oss hverdagsmennesker kan en epidemi av Affluenza bidra til at også vi setter mer pris på det som er kjent og kjært. Flere løfter frem levetidsbetraktninger i forhold til produkter vi kjøper og vi ser et vedvarende fokus på etisk og miljøbevisst forbruk. Kanskje kan disse endringene i forbrukeratferd resultere i at den forbrukskulturen som har gitt oss affluensa i første omgang kanskje er i ferd md å endres?

Hvordan står det til med din Affluenza?

Med miljø- og klimakrisen friskt i minne tror Bengal at den pågående økonomi- og finanskrisen øker fokuset på levetidsbetraktninger når forbrukerne skal gjøre sine valg.

De senere årenes økte fokus på det bevisste forbruket har ført til fremveksten av en rekke nye akser for anerkjennelse og status. Miljø, klima, etikk, effektivitet og levetidsbetraktninger er blant de nye områdene som gir status i flere deler av befolkningen enn tidligere.

Bengal tror at levetidsbetraktninger knyttet til forbruksvalg kan oppleve økt status som følge av det massive trykket på finanskrise og økende økonomisk usikkerhet. Både Aftenposten, Dagens Næringsliv, Henne og D2 plukket opp tankene fra Bengal på tampen av 2008.

Med levetidsbetraktninger mener vi at vi i 2009 vil se et økt fokus på kvalitet fremfor kvantitet, økt fokus på produkter som varer lenger enn en kortlivet motesesong og økt fokus på bruktkjøp og gjenbruk.

Allerede på tampen av 2008 så vi tendenser til det økte fokuset på levetidsbetraktninger gjennom en økende omsetning av second hand. Fretex rapporterte om omsetningsøkning måned for måned under høsten 2008 og for året under ett. Finn.no satte i oktober 2008 rekord i antall unike brukere med en økning på 30% sammenlignet med 2007.

Eller hva med 606 Universal Shelving System fra VITSOE, som allerede på 1960-tallet designet hyllesystemer som skulle vare livet ut. VITSOE har nemlig alltid hatt som filosofi å få oss til å forbruke mindre.

Kilde: Vitsoe.com

Levetidsbetraktninger kan være som et kinderegg for forbrukerne: Ressurs- og miljøtiltak og økonomisk besparelse kombinert med god samvittighet. Levetidsbetraktninger kan i 2009 bli en del av den økte opplevde verdien forbrukerne ønsker i jakten på nye opplevelser, nye områder for status og redusert økonomisk risiko.

Individer over hele verden har de siste årene bidratt til en innholdsrevolusjon av digitale meninger, kunnskap og informasjon. Spesielt har Ungdom og Unge Voksne gjort all verdens digitale plattformer og sosiale medier til de nye leirbålene og primære arenaer for historiefortelling og kunnskapsformidling. For mange handler deltakelsen og bidragene også om synlighet, anerkjennelse og ikke minst identitetsbygging.

Britiske Demos har nylig publisert rapporten Video Republic om hvordan ungdom tar i bruk nettet som en offentlig arena ved hjelp av billig teknologi og bredbåndsoppkobling. Se film fra rapporten her:


 
Mine digitale bidrag av bilder, video, meninger, fortellinger, lenker og anbefalinger er blitt en del av min identitet og forteller noe om hvem jeg er eller hvem jeg ønsker å være. Deling koblet til identitet kan enkelt overføres til merkevarer, produkter, tjenester og bedrifter.

Blogger, brukerskapt innhold og sosiale medier har for fullt nådd det private næringsliv, men fremdeles er det mange som har til gode å dele skikkelig raust. Kanskje fordi de har bedrifter og ikke enkeltindivider som kunder? Tiden er kommet for næringslivet generelt og B2B spesielt til å vise hvem de er gjennom hva de deler - ikke bare gjennom hva de sier!

De beste bloggerne er skikkelig flinke til å dele og magasinet D2 har knyttet til seg flere av dem. NRK er blitt gode delere med nrkbeta.no hvor de blant annet skriver om konferansen Picnic, en konferanse uten foto- og videoforbud og som dessuten viser alle foredrag live på nett.


Kilde: www.discoveryspecies.com

Discovery Channel lanserte nylig sitt studie av den Moderne Mannen - Species, og beviser en gang for alle at det ikke er noe poeng å holde informasjon eller kunnskap skjult for kunder, konkurrenter eller utenforstående. Det er hva du gjør med informasjonen som er avgjørende for treffsikker innovasjon og fremtidig suksess.

Noen deler bare litt eller kanskje bare tull. Noen deler innsiktsfull kunnskap, kvalitet og gode råd. Andre deler meninger eller personlige erfaringer. Digital deling og deltakelse forteller i økende grad noe om hvem vi er. Kvalitet eller vås? Gjerrig eller raus?

Bengal har tidligere beskrevet trenden om merkevarer som i økende grad GRATIS byr på produkter og tjenester av verdi for kundene sine og det internasjonale trendbyrået Trendwatching.com hevder at Giving Is The New Taking!

I en fremtid hvor åpenhet og transparens er krav fra forbrukerne blir det viktigere hva du gjør enn hva du sier. Hva deler du?

Begrepet dukket opp i en artikkel i The Economist for vel et par år siden, og satte fokus på et kvantesprang vi står ovenfor i næringslivet i årene fremover. Store endringer er i ferd med å skje med vårt tradisjonelle kjønnsrollemønster, og muligens vil kvotering av kvinner i styrene i fremtiden være fullstendig overflødig.

 

Vårt noe  tradisjonelle syn på kvinners betydning i økonomien har raust tilgodesett de med beslutningsmyndighet når det gjelder innkjøp til husholdningen. De er blitt den dominerende målgruppen for markedsførerene når det gjelder mat, drikke, vaskepulver, møbler med mere. Men dette vil nok endre seg dramatisk i årene som kommer.

 

I virkeligheten er kvinner stadig oftere beslutningstager i forbindelse med bilkjøp og andre tunge mannsbastioner og det slutter ikke der. I løpet av 90-tallet passerte kvinnene mennene i antall uteksaminerte på høyskolenivå og de siste 3 årene har dette resultert i at kvinnene har passert antallet menn i næringslivet med høyere utdanning. Utviklingen følges opp gjennom et stadig økende antall med høyere posisjoner og påfølgende høyere lønninger. Dette er den tørre statistikken.

 

Mye taler for en enda kraftigere fremskriving av denne rolleendringen. Gjennom en årrekke har individorientering vært en av de sterkeste drivkreftene i samfunnet og tradisjonelle ledelsesbegreper som disiplin, autoritet og respekt har gradvis blitt byttet ut med forankring , motivasjon, trivsel, felleskap og lagånd.  Omsorgsfølelse versus befalskole, kvinnelist fremfor makt-demonstrasjon,  morsinnstinkt mot macho, sosial og psykologisk styrke og andre kvinnelige egenskaper taler sitt tydelige språk om noen endringer fremtidens roller.

 

Som følge av blant annet den digitale utviklingen har man et mer fleksibelt arbeidsliv, hjemmekontor og større mobilitet i hverdagen. Summen av dette har satt sine klare spor allerede og skissert et tydelig bilde av hvem som kanskje utgjør hoveddelen av morgendagens entrepenører, bedriftledere og statsledere.

 

Her følger en video fra organisasjonen CARE kalt The Girl Effect og som illustrerer poenget vårt på en komprimert og effektiv måte og løfter womenomics opp i et enda større perspektiv.

Den nye miljøbølgen har i stor grad handlet om de store fortellingene: Kinas utslipp av CO2, utfordringer for den globaliserte transportsektoren, bærekraftig forbruk og resirkulering og gjenbruk.

Men hva med hverdagen for hver enkelt forbruker? Kan vi spare miljøet, energi og kanskje penger ved hjelp av hverdagsprodukter? Jo, med gadgets som gir oss bærbar grønn energi, enten fra solen, bevegelse eller vinden. Her er noen eksempler fra bloggen Inhabitat, på gadgets som kombinerer attraktiv design med grønn energi for den mobile og bevisste forbruker:


Noon Solar har laget en hel kolleksjon med vesker og bager med integrerte solceller koblet til et lite batteri som du kan bruke til å lade mobiltelefonen eller mp3 spilleren din.


Voltaic har lansert smakfulle ryggsekker med integrerte solceller som lade opp en lap-top eller en mobiltelefon mens du er ute og går.  


SuperBattery er et produkt fra Datexx, en av flere produsenter av løsninger for å lade batterier eller elektrisk drevne hverdagsprodukter med USB utgang ved hjelp av en håndsveiv.


M2E (Motion 2 Energy) har over lengre tid utviklet løsninger for militæret for å gjøre bevegelsesenergi til om til strøm som brukes til militær elektronikk. Nå har de også satset på forbrukermarkedet og spesielt på markedet for batterier mobiltelefoner. Målet er å kunne erstatte mobiltelefonbatteriene fullstendig og erstatte dem med batterier som lades av kinetisk energi.


HyMini har angrepet den bærbare grønne energien med en vinddrevet lader til bruk når du er ute og går, kjører sykkel eller bil. HyMini er laget for å kunne lade kameraer, mobiltelefoner og andre mindre elektriske artikler.

Forbrukersamfunnets høyrøstede kritikere og den økende forbrukerbevisstheten i befolkningen har ført til at forbrukets implikasjoner alt oftere er et tema i magasiner, i featurejournalistikken og for filmskapere. I 2008 har vi så langt sett to filmer med tittelen Human Footprint som begge avdekker hvor mye vi egentlig forbruker i løpet av et livsløp og samtidig belyser dette forbrukets konsekvenser.

Under finner du filmen Human Footprint, en fascinerende produksjon fra Channel4 som illustrerer individets samlede forbruk gjennom et helt liv: Hvordan ville det sett ut om vi samlet alle egg, epler, møbler, toalettpapir osv som vi forbruker gjennom et helt liv på et sted? Hvordan ser egentlig 15 000 egg ut?



National Geographic Channel har også laget en film om heter Human Footprint og som på samme måte som filmen fra Channel4 illustrerer den hvor mye av jordens ressurser en gjennomsnitlig amerikaner legger beslag på og hvor mye en slik gjennomsnittsperson forbruker gjennom et helt liv.

Trend- og innovasjonsbyrået Bengal har det seneste året pekt på hvordan et bevisst, kontrollert og styrt forbruk i økende grad oppleves som status. Samtidig mister det ukontrollerte og sløsende forbruket noe av den statusen det kanskje hadde tidligere. Det er ikke lenger status å fylle opp barnerommet med uendelig mange plastikkleker når dette er mulig for størstedelen av befolkningen. I et slikt klima svinger status i retning av gjennomtenkte og innsiktsfulle forbruksvalg og filmen Human Footprint er som et underholdningsprodukt med på å øke bevisstheten knyttet til forbrukets konsekvenser.

Marius

Carrotmob.org organiserer forbrukere til å gjøre innkjøp som gir stor økonomisk gevinst til bedrifter som forplikter seg til å gjøre miljøvennlige valg og investeringer.

Videoen under gir en enkel innføring i hvordan dette innovative forbrukerinitiativet lokker næringslivet til å gjøre miljøinvesteringer med en økonomisk gulrot. Videoen er fra Carrotmobs aller første kampanje i San Fransisco.



Ved å erkjenne at næringslivet har som overordnet mål å tjene penger har Carrotmob en positiv vinkling på arbeidet sitt som gjør at bedrifter som forplikter seg til å gjøre den største miljøvennlige investeringen faktisk kan finansiere tiltakene sine med gevinsten fra forbrukernes organiserte og målrettede forbruk.

Carrotmob.org føyer seg inn i rekken av fenomener og eksempler på hvordan makt og autoritet i økende grad forflytter seg fra produsenter til forbrukere. Et lite initiativ endrer nok ikke verden på alene, men det er et signal på holdninger og atferd som kan vokse seg større i årene fremover.

Bengal har tidligere skrevet om at forbrukerne i økende grad krever KLARE SVAR på miljø og klimaspørsmål og tydeligere svar på hvordan individet kan bidra så det oppleves å ha en effekt. Forbrukerinitiativ som Carrotmob kan være med på å tvinge frem lokale (og kanskje på sikt nasjonale eller enda større) miljøikoner i bransjer eller kategorier hvor dette ikke er åpenbart for forbrukerne. Ikke gjennom boikott eller svertekampanjer, men med penger og lønnsomme miljøinvesteringer som lokkemiddel.

Marius

I løpet av de siste årene har YouTube gått fra å være et rent underholdningsfenomen til også å bli en viktig kanal for kommunikasjon og reklame mot potensielle målgrupper. Resultatet er at et økende antall bedrifter og organisasjoner produserer videoer spesielt for YouTube i håp om å bli en av de videoene som sees av millioner og distribueres via e-post og på blogger.

Sjansen er stor for at du er en av 14 millioner mennesker som har sett en av filmene hvor flere mobiltelefoner ringer samtidig og forårsaker at maiskorn blir til poppcorn på 1-2-3. Nettet har flommet over av dem den siste måneden. Du har kanskje også blitt skremt av tankene på hva mobilstråling kan forårsake.



Da har videoene fungert etter sin hensikt. Det viser seg at det er selskapet Cardo Systems INC som står bak filmene hvor popcornet tilsynelatende poppes ved hjelp av mobilstråling. Selskapet innrømmer imidlertid at filmene er ment som underholdning og at innholdet ikke har rot i virkeligheten da de har brukt komponenter fra en mikrobølgeovn under bordet for å poppe popcornet.



Om avsløringen av stuntet har vært planlagt hele tiden eller om Cardo Systems fikk kalde føtter etter den massive oppmerksomheten vites ikke. Selskapet klarte uansett å skape oppmerksomhet om mobilstråling og det var vel hensikten siden selskapet selger handsfree til mobiltelefoner!

Trenden er fremdeles at produsentene drømmer om gratis viralmarkedføring mens forbrukerne drømmer om ærlighe og oppriktige aktører i markedet. Om YouTube på sikt bombarderes av agressiv markedføring fra kommersielle aktører, øker selvsagt faren for at brukerne går videre til et sted hvor det er det brukergenererte innholdet som regjerer.

Marius

Bengal løftet frem behovet for skamløs nytelse som en trend i 2008. Årsaken er at forbruk generelt og nytelsesforbruk spesielt, i økende grad er noe forbrukerne har dårlig samvittighet for, noe de unskylder seg for eller føler at de må forklare for omverdenen. Bengal hevder at de som kan redusere eller fjerne denne skyldfølelsen har en fordel på markedet i 2008.

Pepsi har gjort et slag for å redusere skammen for 'dagen derpå' i sin nye film for energidrikken AMP. Rett og slett et slag for den skamløse nytelsen.

Lars

Der er mye snakk om WOM (word of mouth) for tiden og mye av fokuset går på hvordan teknologi og digitalisering av varepraten påvirker WOM. Temaet ble grundig behandlet på ANFOs seminar 8. mai, hvor blant annet Lars Grønseth fra Bengal var blant foredragsholderne.

Det som også er interessant å undersøke, er hva slags type kunder som er mest verdifulle i WOM kanalen.

I Oktober 2007, skrev tre akademikere en artikkel i Havard Business Review om nye og innovative perspektiver på hvordan bedriften kan se på WOM og hvilke typer kunder som vil være de mest verdifulle.

Artikkelforfatterne deler opp kunder langs to akser. Den ene aksen kaller de Customers Lifetime Value (CLV) og den andre kalles Customers Referral Value (CRV). Ut fra de to aksene beskrives fire kundetyper.

1) Champions: Kundegruppen som både kjøper mye og som også promoterer produkter hyppig
2) Affluents: Kundegruppen som ikke kjøper like mye, men som er hyppige promotører
3) Advocates: Kundegruppen som kjøper lite, men promoterer mye
4) Misers: Kundegruppen som verken kjøper mye eller promoterer mye

I aprils utgave av Havard Business Review, skriver Didi Doten (fra Tel Aviv Universitet) et interessant og relevant innlegg som tar dette temaet et steg videre. Han stiller tre spørsmål.

* Hvordan måles kundens CRV? Inkluderes det teknologiske parameter som for eksempel sosiale nettverk?
* Måles det både positiv omtale og negative omtale i WOM?
* Er det sikkert at Champions er den viktigste kundegruppen å bruke ressurser på?

Doten mener at Advocates er gruppen å rette seg mot for å oppnå maksimalt ROI (return of investement), selv om de ikke er den sterkeste kundegruppen i dag.

Slik jeg ser det, så er de mest aktuelle spørsmålene norske bedrifter bør stille seg:

* Bruker vi WOM aktiv som en kanal?
* Vet vi om omtalen vi får via WOM er negativ eller positiv?
* Hvilke kundegrupper bestemmer vi oss for å jobbe med i denne kanalen?
* Hva bruker vi denne informasjonen til (kan vi utnytte nye trender til nye løsninger)?

WOM er ikke en ny kanal, men det skjer mye innovasjon i kanalvalget i forhold til om man snakker i realtime eller web-basert. Det skjer også mye innovasjon i bruken av de ulike kanalene og på ulike faktorer som får ulike kundegrupper til å snakke om en bedrift!

Anna

Tributes.com er en sosial nettverksside for avdøde skriver Wirded.com. Mannen bak oppstarten, Jeff Taylor (monster.com og eons.com)  begrunner lanseringen med at minneord, kondolanser og bearbeiding av sorg allerede i økende grad skjer gjennom dedikerte nettsider og gjennom etablerte sosiale medier som Facebook.

Det er flere eksempler, også fra Norge den seneste tiden, hvor tusenvis av kondolanser og støtteerklæringer er delt og publisert på nettet og via sosiale medier, for eksempel når en yngre person dør.


På Tributes.com vil hedringen av den avdøde kunne ligge tilgjengelig til evig tid og dermed gi begrepet evig liv ny mening.

Det finnes flere tilsvarende tjenester på nettet allerede, men disse tar ofte betalt av de pårørende som ønsker en web side til minne om avdøde. Tributes.com har derimot begravelsesbyråene og andre deler av den voksende industrien knyttet til død som kunder. Brukerne kan dermed benytte tjenesten gratis. Målet er å bli et online samfunn hvor pårørende, venner og bekjente kan dele historier om personer i livene deres som dessverre er avgått med døden.

Marius

Etter noen år med økopanikk og grønnvasking (sjekk Greenwashing Index for brukerevalueringer) hevdet vi ved inngangen av 2008 at forbrukerne nå søker klarere og tydeligere svar på hvordan de kan omsette en miljøvennlig holdning om til handling. Alternativet, mente vi, kunne være en opplevelse av maktesløshet og ansvarsfraskrivelse ift klima og miljø.

Selv om det fremdeles finnes eksempler på merkevarer som tørr møte den digitale varepraten med gamle produkter kun iført en ny og grønnere drakt så ser vi stadig initiativ med ambisjon om å gi forbrukerne i alle fall noen klare svar i miljøspørsmålet. Oppklarende for forbrukerne, kredibilitet til produsentene og bra for miljøet. Her er noen eksempler som møter forbrukernes behov for klarere grønne svar:

GreenYour! er en ny online guide for grønnere hva som helst. Motivasjonen bak initiativet er at det er vanskelig å finne tydelige og gjennomførbare råd for et grønnere liv. Skriv inn noe du vil gjøre grønnere, trykk enter og motta tips.


Andre grønne guider på nettet er National Geographics Green Guide og selvsagt Treehuggers How To Green Guides. Den siste gir deg forslag til hvordan du kan gjøre både maten og begravelsen din litt grønnere.

Et mer bransjespesifikt initiativ kommer fra Volvo, som har laget sin egen miljørapport med brukervennlig oversikt over hvilke miljøvennlige alternativer som finnes på personbilmarkedet med fordeler og ulemper knyttet til hver av dem.

Marius

USA beveger seg på kanten av økonomisk usikkerhet og Storbritannia opplever en redusert tillit til sitt eget pengemarked. Kan det hende at forbrukerkulturen endres dramatisk dersom den globale økonomien rystes ytterligere? Og hva kan disse økonomiske rystningene bety for forbrukerkulturen på kort og lang sikt? Ingen kan gi oss eksakte svar på disse spørsmålene, men det er mange som forsøker:

For å få en oversikt over kredittkrisen i de amerikanske og britiske markedene kan det være verdt å sjekke ut filmer som Wall Street Meltdown laget i ekte YouTube stil og passe sarkastisk.



Når det gjelder de økonomiske rystelsenes konsekvenser på forbrukerkulturen har Jill Treanor i The Guardian beskrevet et interessant, men pessimistisk, scenario på lang sikt. I artikkelen "Toxic shock: how the banking industry created a global crisis" skriver hun: The ensuing credit crunch could lead to a complete redrawing of the financial map and may even herald the end of globalisation.

Konsekvensene og scenarioene er også interessante på kortere sikt. På grunn den svake dollaren reiser europeere i hopetall til USA på ferie... for å shoppe! Enkelte butikker i NYC aksepterer nå betaling i Euro i tillegg til Dollar. Den svake amerikanske økonomien fører på kortere sikt til et økt forbruk blant europeere.

Planer om en USA tur? Superfuture.com kan muligens stimulere shopping appetitten ytterligere. Superfuture er en kul global shoppingekspert (sponset av Puma) som består av brukerevalueringer av butikker og restauranter i storbyer verden over.

Så, vil den globale økonomiens utflatning/nedgang/fall endre ditt forbruk på kort og lang sikt? Mest sannsynlig har det allerede påvirket deg til å tenke på din egen debit og/eller hvilke gode tilbud du kan få kjøpt på kredit!

Anna Gilpin
Rådgiver

De aller fleste av oss har erfart og forstår at ferdigmaten vi kjøper nok ikke er like innbydende i virkeligheten som emballasjen skal ha det til. Gjengen bak siden Punto3000.com har imidlertid nesten gått vitenskapelig til verks ved å fotografere 100 tyske ferdigmatprodukter fra emballsje, serveringsforslag og til slutt det ferdige produktet.

Etter at Bengal presenterte GRATIS som en trend i markedet på seminaret Scandinavian Futures 2008 har vi holdt et ekstra godt øye md hva som skrives om gratisfenomenet. Wired Magazine, hvor forfatteren av den kommende boken Free, Chris Anderson, er redaktør, publiserte i mars 2008 en kortversjon av boken hans. Trendwatching.com viet sin Trendbriefing i mars til det de kalte Free Love.
Det er åpenbart at den kjente forfatteren av The Long Tail har inspirert trendverdenen til å omtale fenomenet av GRATIS nettopp i disse dager, ikke minst på grunn av medieoppmerksomheten han har fått omkring sin enda ikke publiserte bok. Dagbladet og digi.no er blant de norske mediene som har omtalt Chris Andersons tanker om Free de seneste månedene.

Bengal lover å holde deg oppdatert på utvikling av Free!

Marius

Fredrik Härén er en velkjent svensk foredragsholder innen kreativitet og innovasjon. Han ble kåret til årets foredragsholder 2006/2007 i Sverige og det er lett å forstå om man har vært så heldig å oppleve han live. Det er det selvsagt ikke alle som har, men på nettet er alt til for å deles - også et inspirerende foredrag. Hent en kopp kaffe og hygg deg med denne forelesningen av Fredrik Härén fra 2007 som ble sendt på SVT.

Marius

Del 1 - Fredrik Härén kunnskapens dag

Del 2 - Fredrik Härén kunnskapens dag