Individer over hele verden har de siste årene bidratt til en innholdsrevolusjon av digitale meninger, kunnskap og informasjon. Spesielt har Ungdom og Unge Voksne gjort all verdens digitale plattformer og sosiale medier til de nye leirbålene og primære arenaer for historiefortelling og kunnskapsformidling. For mange handler deltakelsen og bidragene også om synlighet, anerkjennelse og ikke minst identitetsbygging.

Britiske Demos har nylig publisert rapporten Video Republic om hvordan ungdom tar i bruk nettet som en offentlig arena ved hjelp av billig teknologi og bredbåndsoppkobling. Se film fra rapporten her:


 
Mine digitale bidrag av bilder, video, meninger, fortellinger, lenker og anbefalinger er blitt en del av min identitet og forteller noe om hvem jeg er eller hvem jeg ønsker å være. Deling koblet til identitet kan enkelt overføres til merkevarer, produkter, tjenester og bedrifter.

Blogger, brukerskapt innhold og sosiale medier har for fullt nådd det private næringsliv, men fremdeles er det mange som har til gode å dele skikkelig raust. Kanskje fordi de har bedrifter og ikke enkeltindivider som kunder? Tiden er kommet for næringslivet generelt og B2B spesielt til å vise hvem de er gjennom hva de deler - ikke bare gjennom hva de sier!

De beste bloggerne er skikkelig flinke til å dele og magasinet D2 har knyttet til seg flere av dem. NRK er blitt gode delere med nrkbeta.no hvor de blant annet skriver om konferansen Picnic, en konferanse uten foto- og videoforbud og som dessuten viser alle foredrag live på nett.


Kilde: www.discoveryspecies.com

Discovery Channel lanserte nylig sitt studie av den Moderne Mannen - Species, og beviser en gang for alle at det ikke er noe poeng å holde informasjon eller kunnskap skjult for kunder, konkurrenter eller utenforstående. Det er hva du gjør med informasjonen som er avgjørende for treffsikker innovasjon og fremtidig suksess.

Noen deler bare litt eller kanskje bare tull. Noen deler innsiktsfull kunnskap, kvalitet og gode råd. Andre deler meninger eller personlige erfaringer. Digital deling og deltakelse forteller i økende grad noe om hvem vi er. Kvalitet eller vås? Gjerrig eller raus?

Bengal har tidligere beskrevet trenden om merkevarer som i økende grad GRATIS byr på produkter og tjenester av verdi for kundene sine og det internasjonale trendbyrået Trendwatching.com hevder at Giving Is The New Taking!

I en fremtid hvor åpenhet og transparens er krav fra forbrukerne blir det viktigere hva du gjør enn hva du sier. Hva deler du?

I løpet av de siste årene har YouTube gått fra å være et rent underholdningsfenomen til også å bli en viktig kanal for kommunikasjon og reklame mot potensielle målgrupper. Resultatet er at et økende antall bedrifter og organisasjoner produserer videoer spesielt for YouTube i håp om å bli en av de videoene som sees av millioner og distribueres via e-post og på blogger.

Sjansen er stor for at du er en av 14 millioner mennesker som har sett en av filmene hvor flere mobiltelefoner ringer samtidig og forårsaker at maiskorn blir til poppcorn på 1-2-3. Nettet har flommet over av dem den siste måneden. Du har kanskje også blitt skremt av tankene på hva mobilstråling kan forårsake.



Da har videoene fungert etter sin hensikt. Det viser seg at det er selskapet Cardo Systems INC som står bak filmene hvor popcornet tilsynelatende poppes ved hjelp av mobilstråling. Selskapet innrømmer imidlertid at filmene er ment som underholdning og at innholdet ikke har rot i virkeligheten da de har brukt komponenter fra en mikrobølgeovn under bordet for å poppe popcornet.



Om avsløringen av stuntet har vært planlagt hele tiden eller om Cardo Systems fikk kalde føtter etter den massive oppmerksomheten vites ikke. Selskapet klarte uansett å skape oppmerksomhet om mobilstråling og det var vel hensikten siden selskapet selger handsfree til mobiltelefoner!

Trenden er fremdeles at produsentene drømmer om gratis viralmarkedføring mens forbrukerne drømmer om ærlighe og oppriktige aktører i markedet. Om YouTube på sikt bombarderes av agressiv markedføring fra kommersielle aktører, øker selvsagt faren for at brukerne går videre til et sted hvor det er det brukergenererte innholdet som regjerer.

Marius

Der er mye snakk om WOM (word of mouth) for tiden og mye av fokuset går på hvordan teknologi og digitalisering av varepraten påvirker WOM. Temaet ble grundig behandlet på ANFOs seminar 8. mai, hvor blant annet Lars Grønseth fra Bengal var blant foredragsholderne.

Det som også er interessant å undersøke, er hva slags type kunder som er mest verdifulle i WOM kanalen.

I Oktober 2007, skrev tre akademikere en artikkel i Havard Business Review om nye og innovative perspektiver på hvordan bedriften kan se på WOM og hvilke typer kunder som vil være de mest verdifulle.

Artikkelforfatterne deler opp kunder langs to akser. Den ene aksen kaller de Customers Lifetime Value (CLV) og den andre kalles Customers Referral Value (CRV). Ut fra de to aksene beskrives fire kundetyper.

1) Champions: Kundegruppen som både kjøper mye og som også promoterer produkter hyppig
2) Affluents: Kundegruppen som ikke kjøper like mye, men som er hyppige promotører
3) Advocates: Kundegruppen som kjøper lite, men promoterer mye
4) Misers: Kundegruppen som verken kjøper mye eller promoterer mye

I aprils utgave av Havard Business Review, skriver Didi Doten (fra Tel Aviv Universitet) et interessant og relevant innlegg som tar dette temaet et steg videre. Han stiller tre spørsmål.

* Hvordan måles kundens CRV? Inkluderes det teknologiske parameter som for eksempel sosiale nettverk?
* Måles det både positiv omtale og negative omtale i WOM?
* Er det sikkert at Champions er den viktigste kundegruppen å bruke ressurser på?

Doten mener at Advocates er gruppen å rette seg mot for å oppnå maksimalt ROI (return of investement), selv om de ikke er den sterkeste kundegruppen i dag.

Slik jeg ser det, så er de mest aktuelle spørsmålene norske bedrifter bør stille seg:

* Bruker vi WOM aktiv som en kanal?
* Vet vi om omtalen vi får via WOM er negativ eller positiv?
* Hvilke kundegrupper bestemmer vi oss for å jobbe med i denne kanalen?
* Hva bruker vi denne informasjonen til (kan vi utnytte nye trender til nye løsninger)?

WOM er ikke en ny kanal, men det skjer mye innovasjon i kanalvalget i forhold til om man snakker i realtime eller web-basert. Det skjer også mye innovasjon i bruken av de ulike kanalene og på ulike faktorer som får ulike kundegrupper til å snakke om en bedrift!

Anna

Etter noen år med økopanikk og grønnvasking (sjekk Greenwashing Index for brukerevalueringer) hevdet vi ved inngangen av 2008 at forbrukerne nå søker klarere og tydeligere svar på hvordan de kan omsette en miljøvennlig holdning om til handling. Alternativet, mente vi, kunne være en opplevelse av maktesløshet og ansvarsfraskrivelse ift klima og miljø.

Selv om det fremdeles finnes eksempler på merkevarer som tørr møte den digitale varepraten med gamle produkter kun iført en ny og grønnere drakt så ser vi stadig initiativ med ambisjon om å gi forbrukerne i alle fall noen klare svar i miljøspørsmålet. Oppklarende for forbrukerne, kredibilitet til produsentene og bra for miljøet. Her er noen eksempler som møter forbrukernes behov for klarere grønne svar:

GreenYour! er en ny online guide for grønnere hva som helst. Motivasjonen bak initiativet er at det er vanskelig å finne tydelige og gjennomførbare råd for et grønnere liv. Skriv inn noe du vil gjøre grønnere, trykk enter og motta tips.


Andre grønne guider på nettet er National Geographics Green Guide og selvsagt Treehuggers How To Green Guides. Den siste gir deg forslag til hvordan du kan gjøre både maten og begravelsen din litt grønnere.

Et mer bransjespesifikt initiativ kommer fra Volvo, som har laget sin egen miljørapport med brukervennlig oversikt over hvilke miljøvennlige alternativer som finnes på personbilmarkedet med fordeler og ulemper knyttet til hver av dem.

Marius

Etter at Bengal presenterte GRATIS som en trend i markedet på seminaret Scandinavian Futures 2008 har vi holdt et ekstra godt øye md hva som skrives om gratisfenomenet. Wired Magazine, hvor forfatteren av den kommende boken Free, Chris Anderson, er redaktør, publiserte i mars 2008 en kortversjon av boken hans. Trendwatching.com viet sin Trendbriefing i mars til det de kalte Free Love.
Det er åpenbart at den kjente forfatteren av The Long Tail har inspirert trendverdenen til å omtale fenomenet av GRATIS nettopp i disse dager, ikke minst på grunn av medieoppmerksomheten han har fått omkring sin enda ikke publiserte bok. Dagbladet og digi.no er blant de norske mediene som har omtalt Chris Andersons tanker om Free de seneste månedene.

Bengal lover å holde deg oppdatert på utvikling av Free!

Marius